senk skuldrene. la hodet hvile, la tankene flyte. glem bekymringene for en stund. ta ett oppgjør med de tankene som går å kverner. glem bøkene og gramatikken, glem mailer og avgjørelser. ta deg fri.

jeg trodde jeg var forberedt på å begynne på master. likevel kom den snikende, som julekvelden på kjerringa. men er det ikke ofte sånn, at uansett hvor godt vi forbereder oss, så er vi likevel milevis unna å ha fortstått hva vi egentlig begir oss ut på? det er skremmende og spennende på samme tid.

mamma og jeg har ryddet idag, ryddet og kastet. vi har inntatt fort kaos, og vi er innstilt på å vinne. alt vurderes med kritisk blikk. barn i Ukraina får kosebamser og gjenbruksbutikken får glass og lysestaker. ellers bruker jeg helgen til å koble av, hvile hodet. lese Tracy Chevaliers "Remarkable Creatures" og se på meningsløs tvunderholdning. imorgen tur med Tiril i Djupadalen, kveldsmat og mange timer med prat.

jeg elsker å studere, samtidig er jeg kjemperedd får å ikke lykkes, for ikke å være god nok. at nivået skal være for høyt. jeg vil og jeg kan. jeg er ikke en ambasiøs person, men jeg vil ha en jobb jeg trives med og som gir meg utfordringer. jeg vil jobbe hardt for å få det til.

nå står tortillaruller for tur, med tunfisk og med ost og pesto.