en sofasynser er en person som har en mening om det meste. Et annet ord for en sofasynser er en blomsterpotte. eller ei sladrekjerring. Kjært barn har mange navn.
Det er nesten litt fasinerende med mennesker som har en mening om absolut alt. og veldig veldig skremmende.
blomsterpottene liker å vite hva naboen spiser til middag, når naboen står opp, når naboens tenåringsdatter kommer hjem, og andre lignende saker, som det definitivt skrives altfor lite i avisene om. Blomsterpotter skuler stygt på nye naboer, særlig hvis de har en rar dialekt. eller heter noe annet enn Olsen og Hansen. Kalim er ikke velkommen.
mye blir sagt uten at det egentlig blir sagt. vi skuler, vi hvisker, vi legger armene i kors. Sigvart Dagsland synger om unge mødre og dyktige arbeidsfolk med annen kulturbakgrunn. Og om Jesus. Jesus var en fin fyr, det er alle kristne enige om. Selv muslimene nikker. Jesus var akkurat som de menneskene katolikker, protestanter, ateister, agnostikere og jehovas vitner fryser ut. de som ikke passer inn. akkurat sånn var Jesus. han passet ikke inn noe sted, og hans omgangskrets passet heller ikke inn noe sted.
I Norge er janteloven strengere praktisert enn Norges Lover og De 10 Bud tilsammen.
Sladrekjerringene og blomsterpottene kjøper Se og Hør hver uke. Hvert eneste nummer, kanskje abonnerer de til og med på det. Vi andre blar gjennom det på legekontoret eller får det kanskje når uka er slutt hvis vi jobber på Rimi. Sladrekjerringene og blomsterpottene leser mange andre ukeblader også. de leser VG og Dagbladet, og lokalavisa. De studerer bursdager, begravelser osv. med stor interesse.
De finnes dessverre i alle aldre, selv om langt størsteparten er over 50. Noen har barn. De som ikke har vet alt om barneoppdragelse. De vet alt om farlige land å reise til, fordi vennen deres som gikk i Praha med kamera rundt halsen, shorts og sportssokker i sandalene, og belteveske rundt livet, ble rana der ifjor sommer. De er dypt skeptiske til utlendinger.
Utlendinger er en interessant kategori. Ifølge FRP er jeg tredje generasjons innvandrer, men selv ikke farmor, som er førstegenerasjons, og er både svensk og dansk, utgjør noen trussel. Det gjør heller ikke legen din på sykehuset, han som snakker gebrokkent norsk med tydelig tysk akksent, og har bodd her tre år. venninna mi med Iransk mor er derimot en stor trussel for Norge. det samme er en annen vennninnnes adopterte lillebror fra Afrika. For ikke å snakke om ingeniøren som skurer gulvene på Universitetet, og sender penger hjem til Tanzania, mens ingeniørstudentene chatter på facebook og lytter med ett halvt øre til hva professor Gundersen sier.
Det er mye som er farlig, hvis man bare går inn for det. det gir grobunn for en uendelig rekke leserinnlegg og overskrifter. Det gir mange gode samtaler med nabokjerringa eller ekspedistrisen hos Gullfunn, om hvordan alt var så uendelig mye bedre før.
I Norge er det en menneskerettighet å si hva vi vil, når vi vil, og til hvem vi vil. uten konsekvenser. og selvfølgelig å skrive hva vi vil og trykke hva vi vil.
når jeg handler på butikken får jeg lyst til å lukke øynene i det jeg går forbi avisstativet. VIL IKKE, VIL IKKE, VIL IKKE!, vite hva VG bæljer om idag. Like lite som jeg vil vite hvilken kjendis som klinte med hvem sin kommende ekskjæreste på fest. jeg orker ikke folks personlige tragedier smurt ut på førstesidene. det blir altfor mye informasjon for meg, jeg klarer ikke å fordøye. vil ikke vite, vil ikke vite.
tenk så deilig det ville være if everyone could mind their own business. se de råtne eplene på ditt eget tre, isteden for naboens skitne vinduer. La folk være som de vil. Bry deg om dine medmennesker, men ikke plag livet av dem.
