søndag 26. september 2010

Now also blogging about my master.

as some my have noticed (at least my facebookfriends) I now have a new blog. together with Ingrid and Marjolein I will write about our masterstudies, on this blogg: http://masterinrrebergen.blogspot.com/

of couse I will continue writing strange stuff on this blog.

Ciao!

lørdag 18. september 2010

Iam singing in the rain...

actually I like rain. I can stay inside with a cup of tea and a book, without feeling guilty for not beeing outside. I can write on my novel and watch stupid television-shows.

a bit of cleaning wouldent hurt my appartment, so I guess thats one of todays tasks.
vacum cleaner and me are the best friends, only too seldom.

fredag 17. september 2010

I never had my own tv. when I finally got one (or its my landlords, but..) there is nothing fun to watch. Life is full of disappointments. read a book:)

:(

sorry facebook, I dont like you anymore. you make me think people care, when in fact, they dont. they can "like" your status and comment on it, but do they call you or write you a card? no. I dont want facebookfriends. I want real friends.

tirsdag 14. september 2010

when I grow up, I want to be a....

ever since I can remember, I loved to hear stories and make my own. and later, reading books and writing down my stories. nothing really changed, except that I have much less time to read novels, and that I too seldom write. I write arcticles and essays for school, but the last years have seen little or no creative writing. This year is different. I started to attend a writing group connected with the studenttheater in Bergen, and I have written the first chapter of what I hope once will be a published novel.

yes, it is hard and allmost impossible to write a good enough material that somebody wants to make it into a book. But other people have done it, why shouldent I?

fredag 10. september 2010

Lykken er....

jeg er lykkelig og glad og jeg trives. med studiene mine, men bostedet mitt og med Bergen by. jeg har tilbragt en herlig kveld sammen med herlige mennesker. hver tirsdag møter jeg skrivegruppa mi.

jeg trives i hverdagen, jeg gleder meg over de små ting, over fint vær, gode bøker og gode venner, smågodt på lesesalen, hyggelige samtaler over kaffekoppen og forventninger. Roma om litt over en uke, hvordan blir det tro? Vibeke kommer på besøk i begynnelsen av oktober, og mot slutten av den måneden skal jeg selv til danmark.

jeg kryper under dyna, slukker lyset, og tenker at det å flytte til Bergen var en ganske så genial ide.

lørdag 4. september 2010

senk skuldrene. la hodet hvile, la tankene flyte. glem bekymringene for en stund. ta ett oppgjør med de tankene som går å kverner. glem bøkene og gramatikken, glem mailer og avgjørelser. ta deg fri.

jeg trodde jeg var forberedt på å begynne på master. likevel kom den snikende, som julekvelden på kjerringa. men er det ikke ofte sånn, at uansett hvor godt vi forbereder oss, så er vi likevel milevis unna å ha fortstått hva vi egentlig begir oss ut på? det er skremmende og spennende på samme tid.

mamma og jeg har ryddet idag, ryddet og kastet. vi har inntatt fort kaos, og vi er innstilt på å vinne. alt vurderes med kritisk blikk. barn i Ukraina får kosebamser og gjenbruksbutikken får glass og lysestaker. ellers bruker jeg helgen til å koble av, hvile hodet. lese Tracy Chevaliers "Remarkable Creatures" og se på meningsløs tvunderholdning. imorgen tur med Tiril i Djupadalen, kveldsmat og mange timer med prat.

jeg elsker å studere, samtidig er jeg kjemperedd får å ikke lykkes, for ikke å være god nok. at nivået skal være for høyt. jeg vil og jeg kan. jeg er ikke en ambasiøs person, men jeg vil ha en jobb jeg trives med og som gir meg utfordringer. jeg vil jobbe hardt for å få det til.

nå står tortillaruller for tur, med tunfisk og med ost og pesto.

fredag 3. september 2010

A beatiful text from the duo "Mary Mary"

There will be mountains that I will have to climb
And there will be battles that I will have to fight
But victory or defeat, it's up to me to decide
But how can I expect to win If I never try.

I just can't give up now
I've come too far from where I started from
Nobody told me the road would be easy
and I don't believe he brought me this far to leave me

Never said there wouldn't be trials
Never said I would't fall
Never said that everything would go the way I want it to go
But when my back is against the wall
And i feel all hope is gone,
I'll just lift my head up to the sky
And say help me to be strong

I just can't give up now
I've come too far from where I started from
Nobody told me the road would be easy
and I don't believe he brought me this far to leave me


No you didn't bring me out here to leave me lonely
Even when I can't see clearly
I know that you are with me(so I can't)

I just can't give up now
I've come too far from where I started from
Nobody told me the road would be easy
and I don't believe he brought me this far to leave me

torsdag 2. september 2010

Sometimes....

Sometimes its just too much. Sometimes you see the signs all to clearly, but you dont manage to say no. You think: It will work out, I can do this. Iam a good girl, I want to help. If I dont do it, nobody else will. and its only a bit extra work.

Beeing a good person dosent mean you have to be there for everybody at all time. I have fallen in that trap so many times, and still I never learn.

Sometimes I want to pull a carpet over my head and be invisible. I want a break, this goes too fast.

Sometimes I want to be a child, safely placed on my mothers lap, eating candy and watching Sesamy street on the television.

Sometimes...