start of Advent, in Bergen

my constant shadow

Tell me stories. make me dream. I know reality is out there, but I have closed the curtains and refuses to let him in. I want to listen to music, drink tea and read fantasy and cartoons. draw dragons and knit mittens.

But reality refused to leave, he is standing out there in the cold, demanding that I do take action. Yes it is good that you did cleaning today, he says, but you know as well as I do that you should also have been studying. You have exams coming up and you are not prepared at all.

Iam picking up my arrow, jumping into my joggingshoes and running after him. outside in the cold, chasing him away. laughing when I see him slip and fall. But it dosent really help, does it? the dates for exams are still there, 8.of december and 6.of january.

reality sucks.

wedensdays evenings lazyness

my stomach is filled up with porridge (rømmegrøt) and my head is filled with exampapers and expectations. I cant take in more curriculum today, thats for sure. Iam doing the dishes and afterwards creeping under the blankets to read one of the books I borrowed from the library today, one from Iran, one from world war tvo, and one really superficial,"The devil wears prada".

Outside rain pours down, but inside it is cozy and warm. Evenings like this are my favourite.

why I am a vegetarian

You stopped eating fish and meat? why? what do you eat then? are you aware of how much proteins meat consists of?

-because Iam against how animals are treated in norway, and Iam really concerned about the overproduction of meat in norway, which makes the farming more of an industry then anything else. Because we take up too much fish and increases the chance that there wont be any for our granddaughters. because we pollute when we produce steaks, and because we treat the chikens like they had no feelings at all. you would never eat your dog or kitten, why is it ok to eat the pig?

-well, lets see. I eat what other people eat. I eat pasta,pizza, risotto,porridge,baked potatoes,salad, soup, lasagne, gratengs...

yes, Iam aware of that. Iam also aware of the fact that there is alot of other products which gives me the same, without the bad treatment and slaughter of animals beeing neccesary.

any more questions?

Now also blogging about my master.

as some my have noticed (at least my facebookfriends) I now have a new blog. together with Ingrid and Marjolein I will write about our masterstudies, on this blogg: http://masterinrrebergen.blogspot.com/

of couse I will continue writing strange stuff on this blog.

Ciao!

Iam singing in the rain...

actually I like rain. I can stay inside with a cup of tea and a book, without feeling guilty for not beeing outside. I can write on my novel and watch stupid television-shows.

a bit of cleaning wouldent hurt my appartment, so I guess thats one of todays tasks.
vacum cleaner and me are the best friends, only too seldom.

I never had my own tv. when I finally got one (or its my landlords, but..) there is nothing fun to watch. Life is full of disappointments. read a book:)

:(

sorry facebook, I dont like you anymore. you make me think people care, when in fact, they dont. they can "like" your status and comment on it, but do they call you or write you a card? no. I dont want facebookfriends. I want real friends.

when I grow up, I want to be a....

ever since I can remember, I loved to hear stories and make my own. and later, reading books and writing down my stories. nothing really changed, except that I have much less time to read novels, and that I too seldom write. I write arcticles and essays for school, but the last years have seen little or no creative writing. This year is different. I started to attend a writing group connected with the studenttheater in Bergen, and I have written the first chapter of what I hope once will be a published novel.

yes, it is hard and allmost impossible to write a good enough material that somebody wants to make it into a book. But other people have done it, why shouldent I?

Lykken er....

jeg er lykkelig og glad og jeg trives. med studiene mine, men bostedet mitt og med Bergen by. jeg har tilbragt en herlig kveld sammen med herlige mennesker. hver tirsdag møter jeg skrivegruppa mi.

jeg trives i hverdagen, jeg gleder meg over de små ting, over fint vær, gode bøker og gode venner, smågodt på lesesalen, hyggelige samtaler over kaffekoppen og forventninger. Roma om litt over en uke, hvordan blir det tro? Vibeke kommer på besøk i begynnelsen av oktober, og mot slutten av den måneden skal jeg selv til danmark.

jeg kryper under dyna, slukker lyset, og tenker at det å flytte til Bergen var en ganske så genial ide.

senk skuldrene. la hodet hvile, la tankene flyte. glem bekymringene for en stund. ta ett oppgjør med de tankene som går å kverner. glem bøkene og gramatikken, glem mailer og avgjørelser. ta deg fri.

jeg trodde jeg var forberedt på å begynne på master. likevel kom den snikende, som julekvelden på kjerringa. men er det ikke ofte sånn, at uansett hvor godt vi forbereder oss, så er vi likevel milevis unna å ha fortstått hva vi egentlig begir oss ut på? det er skremmende og spennende på samme tid.

mamma og jeg har ryddet idag, ryddet og kastet. vi har inntatt fort kaos, og vi er innstilt på å vinne. alt vurderes med kritisk blikk. barn i Ukraina får kosebamser og gjenbruksbutikken får glass og lysestaker. ellers bruker jeg helgen til å koble av, hvile hodet. lese Tracy Chevaliers "Remarkable Creatures" og se på meningsløs tvunderholdning. imorgen tur med Tiril i Djupadalen, kveldsmat og mange timer med prat.

jeg elsker å studere, samtidig er jeg kjemperedd får å ikke lykkes, for ikke å være god nok. at nivået skal være for høyt. jeg vil og jeg kan. jeg er ikke en ambasiøs person, men jeg vil ha en jobb jeg trives med og som gir meg utfordringer. jeg vil jobbe hardt for å få det til.

nå står tortillaruller for tur, med tunfisk og med ost og pesto.

A beatiful text from the duo "Mary Mary"

There will be mountains that I will have to climb
And there will be battles that I will have to fight
But victory or defeat, it's up to me to decide
But how can I expect to win If I never try.

I just can't give up now
I've come too far from where I started from
Nobody told me the road would be easy
and I don't believe he brought me this far to leave me

Never said there wouldn't be trials
Never said I would't fall
Never said that everything would go the way I want it to go
But when my back is against the wall
And i feel all hope is gone,
I'll just lift my head up to the sky
And say help me to be strong

I just can't give up now
I've come too far from where I started from
Nobody told me the road would be easy
and I don't believe he brought me this far to leave me


No you didn't bring me out here to leave me lonely
Even when I can't see clearly
I know that you are with me(so I can't)

I just can't give up now
I've come too far from where I started from
Nobody told me the road would be easy
and I don't believe he brought me this far to leave me

Sometimes....

Sometimes its just too much. Sometimes you see the signs all to clearly, but you dont manage to say no. You think: It will work out, I can do this. Iam a good girl, I want to help. If I dont do it, nobody else will. and its only a bit extra work.

Beeing a good person dosent mean you have to be there for everybody at all time. I have fallen in that trap so many times, and still I never learn.

Sometimes I want to pull a carpet over my head and be invisible. I want a break, this goes too fast.

Sometimes I want to be a child, safely placed on my mothers lap, eating candy and watching Sesamy street on the television.

Sometimes...

Hvis jeg kunne velge

Hvis jeg kunne velge, skulle vi bare spise pinnekjøtt, kjøttkaker og komler. vi skulle kun bruke norske råvarer, og disse norske råvarene vil jeg kjøpe i en butikk hvor kassadama heter Frida eller Jens. Om søndagen vil jeg gå med familien på Kaffistova eller Egon, og spise kjøtt og poteter, kjøtt og poteter. jeg vil sende min gamle mor på sykehjem, som er undebemannet og kommer til å være det for lang tid fremover. Men idetminste er jeg trygg på at pleieren heter Kari eller Monika, og er vokst opp på Brakahaug. Jeg vil sykle med barna mine til skolen, og vite at alle klassekameratene har leverpostei og brunost på grovbrød med seg i matpakka, og jeg vil gå på foreldremøte hvor vi ikke trenger tolk til noen av foreldrene. eller hvor disse foreldrene ikke dukker opp. Jeg sykler til jobben, som mangler vaktmester og rengjøringspersonale for tiden, alt flyter over. Mannen min jobber for ett oljeselskap, han ringer og er stresset fordi jobben hans mangler kompetente folk. I pausen sykler jeg gjennom gågaten, som selvfølgelig består utelukkende av norske kjeder. jeg leser med stor skepsis melding fra en venninne som er i københavn, tenk der har de noe som heter kebab, og hun har sett TRE damer innhyllet i sjal. Hun har spist indisk mat, som var veldig god, men ærlig talt tenker jeg, indisk mat spiser vi da ikke i skandinavia? sykkelen min punkterer og jeg ringer en drosje. du er 150ende person i kø, vennligst vent.

det kom aldri noen drosje.

the death of voluntery work?

The Norwegian political party FRP wants to reward those students who finnish their studies in expected or lesser time then expected time. We are all laughing about them, but the scary fact is that 44000 norwegians like Siv Jensen on facebook. And that they had a good votingresult last election. If they get what they wants, you will be punished for doing voluntery work which might effect the progress of your studies. This effects student politics, sports, christian work among students, Amnesty, red cross, Norsk folkehjelp etc. etc. cause they all have studentrun organizations as an important part of their work. We shouldent do folk-high school, we shouldent do EVS or other voluntery programs abroad. We should all just start studying right after high school, finnish after 3, 5 or 6 years, depending on the course, and then go out to work for the society. I will be an expert on religions, but I wont have a clue what to do when start working for an organization, cause I wont have had the chance to try it out. I will have no network, cause nobody bothered to make parties and gatherings for the students at my faculty, and nobody would bother making arrangements for us to meet with people from the Goverment and NGOs, which would be interested to give us a job.

FRP wants us to be egoistic and moneyoriented, and it scares me that they have so many voters and potensial voters in norway.

back in action

Making lunchpackage in the morning. walking the half an hour it takes to the university. reading, taking notes, reflecting. coffeebreaks and lunchbreak. Nice long conversations. memorizing coptic letters and stdying the ancient roots.

I love beeing back at the university. But weekends are nice as well.

Weekends are the award for hard work

This week I started the weekend allready friday morning, taking the "Fløybane" up to the mountain "Fløyen", with Ingrid and Marjolein from my master course. We had a look at the view and went for a walk, found a nice place by a water to eat our lunch. Walking down from the mountain and stopping for a coffee at "Det lille kaffekompaniet". Today I had visit of Liv Anna, who is my mothers friend from Bibelschool long, long time ago. She was the one to help me find this fantastic appartment, and she is a really nice person to talk with, you dont think about the age differens at all.

Now I find myself studying a reciepe for "Pita-breads", thinking about making it tommorow. I will then have to eat them for the rest of the week, because I dont yet have a frezer, and the reciepe gives eight of them. But I can bring them with me to school and make some different filling every day, having it as a dinner. Especially for thursday thats good (hope they are still eatable by then) cause I have lectures from 16 to 18 and plans to study some hours before that, and joing a choir practice in the evening.

Just reserved a book about how organizations work, from the library, and plans to take a course about it next semester. Iam also thinking about something with economy. Its good to have some subjects which are of the more practical sort, seeing as religion is clearly not. But I love studying it. And Iam really happy about now studying with two others who holds a bachelors degree in religion, cause at my school in stavanger (which is a very good school indeed), most people following the courses I did, where either grown-ups who dident spend any other time at school besides the lectures, or student my age who did course about religion for same reason I did intercultural communication and antrpology: they needed it to be able to call it a bachelor in religion and intercultural communication.
You never really got to the depths of things, because there was allwys explanations from the teacher for thoes who dident held a basic knowledge about religion.
Now I can discuss topics with people more on the same level as me, which is great.

Tommorow, before making the pita-breads, I will go shopping, buy chocolate and have a very lazy, long morning, after which I will work for some hours with an application for an EVSproject, which has to be handed in for 1.of september deadline. There is allways something to work with, but I like it. I have been searching student activities in Bergen and found that I would like to join the studentchurch, a choir, a writinggroup at the student-theater and some kind of sports activity. Working with NEVO ( But soon leaving the board), part-time jobbing and helping out in the methodist church as well as reading for my lay preacher course, I guess this will be a busy but really good autumn. Rome and Copenhagen with my master, Oslo doing projectpreparations with Sarah,going to the movies to see Harry Potter with Marie, and cooking italian with Arve. and maybe going to Lithaunia for a training course in December. And lots of hours at the university, studying, drinking coffee and do mountain hiking with Marjolein and Ingrid.


Right now I want to read "The host" by Stephanie Meyer and eat popcorn. Have a lovely weekend and coming week!:)

for sad moments

Some really beatiful texts (in norwegian), for sad moments when you miss the people who is not there, the ones living fare away and the ones you will never see again. You wont see them smile and you wont see them cry. they had a special place in your heart, but that place is not empty, cause its now full of memories....


Når verdo bler dumme,så leita
eg fram nåken gode ting;
Ein støvete blom i ei veita,
ein måse som fyke i ring.

Ein måne e go’ nå’ han velta
på ryggen og slappe av,
og føllte drops mens di smelta,
ei velstelte, gammadle grav.

Og ungar e og’ når di grine,
ein hund nå’ du kjeme him,
ei kalde pils e vel fine?
Og så e eg så glad i rim.

Eg lika regnet som sipa
nå regnet e mildt og lett,
ei nyrensa, snille pipa,
og noken som helde meg tett.

Har du sitt kossen Drammen lyse
på vei fra Oslobesøk?
Eg lika pyttar som fryse,
og sursild med masse løk.

Nå’ jevedl slite og streva
seg inn i meg gong på gong
så vidt att’ eg våge leva,
då laga eg ein toskjen song.

D’e hjelp i ein blom og ein måse,
ein måne, ei grav og ein hund,
og følte drops i ein påse
di trøsta ei lito stund.

---------------------------------


Når du møte Emily,
fønvind fra sørlige strender.
Stryk deg lett mot jentå mi,
lek litt med håret som lukte syrin
og rør legg ved kjolen og sving an fint
om Emily, Emily, Emily.

Røre du Emily,
bølga fra sørlige strender
når hu barbeint går forbi.
Kjærtegn forsiktig den vårunge hud
og vær som et kyss mot mi savna brud.
Mi Emily, Emily, Emily.

Fly te na Emily,
fuggel fra sørlige strender.
Syng en sang for jentå mi,
syng gjønå vinduet når hu står opp
og mot ein ny dag strekke ut sin kropp.
Mi Emily, Emily, Emily.

................................

Det e svart november. Havet knuse mot strand
ein forliste drøm fra et sommargrønt land.
Men eg huske endå vakre Mary mcKear
longt vest i Tir n’a Noir

Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blo?
Eg kan hørra deg le. Eg kan huska eg lo.

Bakom horisontar
Så forvitra og glir
E du mi,
mi Mary McKear.

Når min rustne kropp går i bakkane tungt
hørr’ eg nåken hviska bakom vintrane ungt:
Kom tebake, venn, ifra kneiper og svir.
Kom igjen te Tir n’a Noir.

Kom te hud. Kom te sinn ifra alt så e grått.
Eg ska stryka ditt kinn, gjørra blikket ditt blått.

For bak horisontar
så forvitra og glir
e eg di,
di Mary McKear.

Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,
og min livbåt blir låra i seks fot med jord,
seil’ eg vest i havet te Mary McKear i
det grønne Tir n’a Noir.

Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst
kor allting e sinn og eg hørre di røst:

Horisontar fins’kje.
Alt du tar på forblir,
eg e di ,
di Mary McKear.
---------------------------------

...and no, the clock on my blog dosent tell the correct time

Things to do when you wake up in the middle of the night and cant manage to fall asleep again

-drink water
-eat a banana
- sort out the cloths I will wash tommorow
-write emails to EVS-organizations who will obviously think I have a really strange officetime.
-read about Aathish Taseer in Iran
- talk with my toy rabbit (so now I obviously gone mental)
- log on to facebook. where it strangely enough happend nothing
-try to sleep again

Its me, its my kind of place. Its home.

I love travelling. I love getting up early in the morning,if it means taking the bus or train out to an airport, flying to a new an exciting destination, or a an old and safe one. walking down a street,listening to the sound of peoples voices, sitting by the lake/sea or at a cafe for hours. Meeting friends I seldom see, talking for hours.

I love exploring new places, alone or with friends. I love living new places. But there is one place in he world nothing else can be compared with, and thats the southwestern areaa of Norway: Vestlandet. Its windy and rainy and sometimes terribly cold, but its home. Its where my heart belongs. I want to travel a lot, to explore. I want to live in Berlin, Cairo and Helsinki, I want to see Budapest, Sydney and Moscow. I want to learn German and Finnish and perhapse Russian, I want to learn modern Arabic and perhaps Urdu.

But if I cant call this my home, then I have nothing.

Its your life, its your choice

"You should have done it like this, thats much easier..." "And then she said.. and I thought..."

I so often hear people telling people what to do, or complaining about their boss, or their colleges, or their teacher, or their mother, or their daughter, or their church leader...
well, why dont you use this for something positive? Instead of complaining, do something about it! Iam so fucking tired, sorry about tge expression, to hear how unfair life is for people around me, just because not everybody understands their problems or cares to listen. Maybe people dont care to listen becuase they are tired of listening?

Its your choice. I constantly get remained to look at the bright side of life, to value the small things and to see the oppurtunities and possibilities, not the problems. it can be a challange, but its absolutly possible.

I have friends who has suffered sickness themselves or within their famely, and who still manage to be postive and cares deeply about other people.

Meet the day with open eyes. Its your choice how you want to spend your days.

.....Dont worry, be happy.........

News about me

Iam trying to start blogging in english now, as that will be my workinglanguage for the next two years. My masterstudies are called "The religious roots of Europe", and is an international masters program and a cooperation between six nordic universities. The idea behind is to give the students the possibilty to study judaism, christianity and islam in a comparative perspective. I will continue with arabic and also learn coptic, which is an old egyptian language, used among christian people mostly. Thuesday Iam going to meet with my fellow students in Bergen, Ingrid and Marjolen, something which Iam looking very much forward to.

What else is new? well, I moved to Bergen,have my own little place.
I stopped eating meat, and I try using for example soyamilk instead of "normal" milk, and Iam trying to avoid products with containing chemicals iam not familar with (E-stoffer). Iam getting more aware of what I put into my body, which is never too late. I still eat a bit of fish, so I probably dont count as a real vegetarian.

I started really liking to learn new languages, something Iam have been a bit afraid of before. I managed arabic in the spring term, and now as allready told, Iam starting with coptic. After christmas I plan to start with German, on evening courses or something similar, hoping to go to germany for the summer of 2011 for some weeks, to learn more and get the language more practised. and meet with german friends of course:)

wisely said

If you have time to whine and complain about something then you have the time to do something about it.

"It's impossible." said pride."It's risky." said experience."It's pointless." said reason."Give it a try." whispered the heart.

Det finnes to typer mennesker; de som engasjerer seg og de som beklager seg.


og til siste, goood old Sigvart Dagsland:)

Der e nok av de som seie om igjen
men alt for få som seie: Kom igjen!
Der e nok av de som veie for og mod
heilt te de drukne i sitt eget rod

Men her komme me
de umulige
hånd i hånd med
de utrolige
Me skal få te det umuliga
og me må gjørr det utroliga

Der e nok av de som ikkje forstår
som snakke seg ihel mens tidå går
Der e nok av de som ikkje
tror før de ser
som ikkje reagere før
taget ramle ner

Men her komme me
de umulige
hånd i hånd med
de utrolige
Me skal få te det umuliga
og me må gjørr det utroliga

Der e nok av de som telle
på tal som får sannhed ud
som sum med desimal
Der e nok av de som ikkje
syns det e lett
som bare riste på håve
når de ikkje vett

Men her komme me
de umulige
hånd i hånd med
de utrolige
Me skal få te det umuliga
og me må gjørr det utroliga
Ikkje sei ka me må
ikkje sei ka me ska
For her komme me...

ytringsfrihet er en misforstått menneskerettighet

en sofasynser er en person som har en mening om det meste. Et annet ord for en sofasynser er en blomsterpotte. eller ei sladrekjerring. Kjært barn har mange navn.
Det er nesten litt fasinerende med mennesker som har en mening om absolut alt. og veldig veldig skremmende.

blomsterpottene liker å vite hva naboen spiser til middag, når naboen står opp, når naboens tenåringsdatter kommer hjem, og andre lignende saker, som det definitivt skrives altfor lite i avisene om. Blomsterpotter skuler stygt på nye naboer, særlig hvis de har en rar dialekt. eller heter noe annet enn Olsen og Hansen. Kalim er ikke velkommen.

mye blir sagt uten at det egentlig blir sagt. vi skuler, vi hvisker, vi legger armene i kors. Sigvart Dagsland synger om unge mødre og dyktige arbeidsfolk med annen kulturbakgrunn. Og om Jesus. Jesus var en fin fyr, det er alle kristne enige om. Selv muslimene nikker. Jesus var akkurat som de menneskene katolikker, protestanter, ateister, agnostikere og jehovas vitner fryser ut. de som ikke passer inn. akkurat sånn var Jesus. han passet ikke inn noe sted, og hans omgangskrets passet heller ikke inn noe sted.

I Norge er janteloven strengere praktisert enn Norges Lover og De 10 Bud tilsammen.

Sladrekjerringene og blomsterpottene kjøper Se og Hør hver uke. Hvert eneste nummer, kanskje abonnerer de til og med på det. Vi andre blar gjennom det på legekontoret eller får det kanskje når uka er slutt hvis vi jobber på Rimi. Sladrekjerringene og blomsterpottene leser mange andre ukeblader også. de leser VG og Dagbladet, og lokalavisa. De studerer bursdager, begravelser osv. med stor interesse.
De finnes dessverre i alle aldre, selv om langt størsteparten er over 50. Noen har barn. De som ikke har vet alt om barneoppdragelse. De vet alt om farlige land å reise til, fordi vennen deres som gikk i Praha med kamera rundt halsen, shorts og sportssokker i sandalene, og belteveske rundt livet, ble rana der ifjor sommer. De er dypt skeptiske til utlendinger.

Utlendinger er en interessant kategori. Ifølge FRP er jeg tredje generasjons innvandrer, men selv ikke farmor, som er førstegenerasjons, og er både svensk og dansk, utgjør noen trussel. Det gjør heller ikke legen din på sykehuset, han som snakker gebrokkent norsk med tydelig tysk akksent, og har bodd her tre år. venninna mi med Iransk mor er derimot en stor trussel for Norge. det samme er en annen vennninnnes adopterte lillebror fra Afrika. For ikke å snakke om ingeniøren som skurer gulvene på Universitetet, og sender penger hjem til Tanzania, mens ingeniørstudentene chatter på facebook og lytter med ett halvt øre til hva professor Gundersen sier.

Det er mye som er farlig, hvis man bare går inn for det. det gir grobunn for en uendelig rekke leserinnlegg og overskrifter. Det gir mange gode samtaler med nabokjerringa eller ekspedistrisen hos Gullfunn, om hvordan alt var så uendelig mye bedre før.

I Norge er det en menneskerettighet å si hva vi vil, når vi vil, og til hvem vi vil. uten konsekvenser. og selvfølgelig å skrive hva vi vil og trykke hva vi vil.

når jeg handler på butikken får jeg lyst til å lukke øynene i det jeg går forbi avisstativet. VIL IKKE, VIL IKKE, VIL IKKE!, vite hva VG bæljer om idag. Like lite som jeg vil vite hvilken kjendis som klinte med hvem sin kommende ekskjæreste på fest. jeg orker ikke folks personlige tragedier smurt ut på førstesidene. det blir altfor mye informasjon for meg, jeg klarer ikke å fordøye. vil ikke vite, vil ikke vite.

tenk så deilig det ville være if everyone could mind their own business. se de råtne eplene på ditt eget tre, isteden for naboens skitne vinduer. La folk være som de vil. Bry deg om dine medmennesker, men ikke plag livet av dem.

Den sveitsiske marinen, trebåter og mormors vaffler

Jeg var på kirkegården igår. eller gravlundem er vel den mere politisk korrekte betegnelsen. Jeg har ikke vært der siden begravelsen i desember. Stenen er på plass igjenn, og bestefar sitt navn står der sammen med mormors. 9.desember 2009. Jeg plukket bort visne blomster og ga jorden vann. jeg nøt stillheten man finner på et sånt sted. og jeg kjente tårer som presset på i halsen, slik de gjør når jeg tenker på bestefaren min. men latteren sitter også løst når andreas og jeg minnes alle bestefars påfunn og historier. en gang på båttur, hvor de hadde gått i land på en holme, fortalte han sin gode venn Erling (med kallensvn Lingen) at nå kunne han speide den Sveitsiske marine ute på fjorden. Erling fikk det travelt opp på den lille høyden Arne stod på, og til hans store skuffelse og etterpå latterbrøl, så var det null båter å se på den blikkstille sjøen. Sveits har som kjent ingen hav å skryte av;)

En annen gang bilte han broren min inn at i Minnesotabakkene lå det en makaronifabrikk, og der hadde han jobbet. det var også en pølsefabrikk hvor du putta kua inn i den ene enden av maskinen og fikk pølser ut på den andre siden. selvfølgelig fungerte prosessen omvendt også.

Mormor og Bestefar er Liereid, sommerfølelse og trygghet. hjemmelaga bårer og dukkehus, vaffellukt fra kjøkkenet og tur på veien for å plukke bær eller hente dagens avis og post.

De var mye syke begge to, men de har vært der, hele tiden, nære og tilstedværende.
Jeg savner dem mere enn ord kan beskrive.

alltid rom for å lære mere

selv i ferien vil jeg gjerne være aktiv og lære nye ting. jeg kan godt slappe av med gamle filmer eller en fantasybok. men kommer det en mulighet for å dra på seminar, som samtidig innebærer reising, sier jeg glatt ja. Så nå er det Arona på mandag, og jeg gleder meg som en liten unge. bortsett fra ett par timer rett over grensa fra østerrike, har jeg aldri vært i italia før. Tema for seminaret er kjempespennende, og det at det er i itala bare topper det hele. bilder kommer:)

ny blogg, nye muligheter

velkommen til den nye bloggen min. akkurat som forgjengerne kommer denne til å bli fyllt med en masse meningsløst pjatt.hvis du liker meningsløst pjatt er du herved hjertelig velkommen;)